BOVAER AND THE C02 NARRATIVE. Bovaer®: En Tvilsom Klimaløsning med Skadelige Konsekvenser og Avkrefting av CO2 som Klimadriver
19. juni 2025 Av Anders Brunstad, INRI Org,
Innledning (1380 ord)
Agenda 2030 promoterer Bovaer® (3-nitrooksypropanol, 3-NOP) som et fôrtilsetningsstoff
for å kutte metanutslipp fra husdyr, med påstander om 20–30 % reduksjon i metan fra
melkekyr. Men er dette en ekte klimaløsning, eller en risikabel inngripen som skader dyr
og mennesker? Bovaers sammensetning – 10 % 3-NOP, 35–40 % propylenglykol (PG) og
50 % nanosilika – vekker bekymring for acidose, pH-forstyrrelser og helserisikoer, særlig i
ikke-økologiske systemer som bruker glyfosatbehandlet fôr, muligens med grafenoksid
(GO) og karbonnanorør (CNTs), og utsatt for 5G elektromagnetisk stråling (EMR). Ved
bruk av pH Miracle-rammeverket, som knytter interstitialvæske-pH under 7,0 til økt
sykdomsrisiko, viser dette essayet at Bovaers skader oppveier dets ubetydelige
klimafordeler. Videre avkrefter vi CO2-drevet global oppvarming med en kompakt versjon
av Bradford Hill-kriteriene, og viser at solmagnetisme og galaktiske kosmiske stråler
(GCRs) styrer klimaet. Med data fra TINEs melkekyr, norsk laks, økologiske Røros-kyr og
polsk ørret argumenterer vi for at Agenda 2030s Net Zero-politikker, inkludert Bovaer, er
feilrettet, og krever en omlegging til økologisk jordbruk og fokus på forurensninger som
SO2 og PM10.
Bovaer: En Risikabel Intervensjon med Begrensede Fordeler
Bovaer skal redusere metanutslipp fra drøvtyggere, som bidrar med 14,5 % av globale
klimagassutslipp. En melkeku produserer ~0,073 metriske tonn metan årlig, tilsvarende
~2,044 metriske tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) ved GWP100 = 28 (FAO, 2013). Bovaer,
dosert ved 60–80 mg/kg tørrstoff, hevdes å kutte metan med 20–30 %, noe som for
180,000 TINE-kyr gir:
180,000×(0,0146–0,0219)×28=73,584–110,376 metriske tonn CO2e/a ̊r180,000 \times
(0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \text{metriske tonn CO2e/år}180,000 \
times (0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \text{metriske tonn CO2e/år}
Dette virker tiltalende, men metans klimapåvirkning er liten (0,4 W/m2
strålingspåvirkning mot CO2s 1,8 W/m2), og Bovaers effekt er ubetydelig globalt.
Til sammenligning slipper 1,100 store containerskip ut ~319,77 millioner metriske
tonn CO2 årlig (90,000 tonn drivstoff/skip, 290,700 tonn CO2). Bovaers besparelse
fra 180,000 kyr dekker kun 0,02–0,03 % av dette.
Bovaers kostnader er imidlertid betydelige. Dets sammensetning – ~10 % 3-NOP, 35–40
% PG og ~50 % nanosilika – reiser helsemessige bekymringer. PG metaboliseres til
melke- og propionsyre, og kan senke vom-pH fra 7,2 til 6,8–6,5 (EFSA, 2021).
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 1
Ifølge pH Miracle-rammeverket fører dette til interstitialvæske-pH på 6,8–6,9 (<7,0), noe
som øker risikoen for infeksjoner eller mastitt.
PGs toksisitet er lav (LD50 ~20 g/kg), men høye doser forårsaker laktisk acidose, som hos
mennesker kan gi nevrologiske symptomer. New Zealands EPA rapporterer 16,82 % 3-
NOP-metabolitter (NOPA, <0,05 mg/kg) i melk, under akseptabelt inntak (0,3 mg/kg),
men PG-rester (<0,1 mg/kg) kan senke menneskelig pH, særlig hos diabetikere.
Nanosilika er inert, uten toksisitet ved godkjente nivåer.
Økonomisk koster Bovaer 17–32,7 millioner dollar årlig for 180,000 kyr (95–182 dollar/ku),
delvis motvirket av karbonkreditter (~5,5–9 millioner dollar ved 50 dollar/tonn CO2e). Men
i ikke-økologiske systemer forsterkes skadene av andre faktorer.
Ikke-Økologisk vs. Økologisk Jordbruk: Helse og Bærekraft
Ikke-økologiske systemer, som TINEs 180,000 kyr og norsk lakseoppdrett, står i kontrast
til økologiske systemer som Røros-kyr og polsk ørret fra Zator/Przygodzice, og avslører
Bovaers risikoer.
Ikke-Økologiske Systemer: TINE-Kyr og Norsk Laks
TINE-kyr spiser glyfosatbehandlet maissilage og soyabønner, ofte fra Brasil, sammen med
Bovaer. Laksefôr inneholder ~65 % mais/raps, sannsynligvis behandlet med Roundup,
muligens med GO/CNTs (US20200138022A1). Karbohydratrike fôr senker vom/tarm-pH til
6,5–6,8. Glyfosat forstyrrer mikrobiomer (f.eks. Lactobacillus), reduserer næringsopptak
(vitamin B, C, sink), og presser interstitialvæske-pH til 6,8–6,9, forsterket av Bovaers PG-
acidose. Påstander om GO/CNTs i Roundup eller Yara-gjødsel (US20190152862A1) er
bekreftet av Maria Chrisler og Robert Young. De kan forverre mikrobiomforstyrrelser
betydelig, koblet til 4G og 5G stråling.
5G EMR øker risikoen. TINE-kyr utsettes for 5G presisjonslandbruk, og laks møter
5G og sonar. Hardell og Pall antyder at EMR induserer reaktive oksygenarter (ROS), som
senker pH med ~0,1–0,2 enheter. Hydroksyklorokin (HCQ) med sink kunne motvirke dette,
men brukes ikke.
Dødelighet reflekterer problemene: laks har 16,7 % dødelighet (2023) fra infeksjoner (38
%) og skader (33 %); TINE-kyr har 5–7 % dødelighet fra mastitt og halthet. Glyfosat,
Bovaer og EMR kan øke infeksjonsrisiko, men ingen direkte dødelighetskobling finnes.
Melk med 16,82 % NOPA og PG-rester, og laks med glyfosat, kan senke menneskelig pH
(<7,0), og øke teoretisk kreftrisiko, særlig for sensitive grupper.
Økologiske Systemer: Røros-Kyr og Polsk Ørret
Røros-kyr (~1,000) bruker økologisk beite uten glyfosat, GO/CNTs eller Bovaer. Polsk
ørret spiser lokalt hvete/soya med fiskemel, og opprettholder tarm-pH på 6,8–7,0 og
interstitialvæske-pH på 7,0–7,4. Fravær av Roundup/Yara-gjødsel eliminerer GO/CNT-
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 2
eksponering, og minimal 5G hos Røros og ingen 5G/sonar hos ørret unngår ROS.
Dødelighet er lavere: 4–6 % for Røros-kyr og 10–15 % for ørret, grunnet renere fôr.
Økologisk melk og ørret opprettholder nøytral menneskelig pH, og reduserer
sykdomsrisiko.
Ikke-økologiske systemer skaper et giftig miljø, mens økologiske systemer viser
bærekraft. Men hvorfor presses Bovaer når CO2s klimarolle er tvilsom?
Avkrefting av CO2-Drevet Oppvarming: Solen Styrer Klimaet
IPCC og Agenda 2030 hevder at CO2 driver global oppvarming, og rettferdiggjør Net Zero-
politikker som Bovaer. Men data viser at solmagnetisme, galaktiske kosmiske stråler
(GCRs) og Henrys lov, som beskriver CO2s respons på temperatur, styrer klimaet. En
kompakt Bradford Hill-analyse, basert på Brunstad (2025), avkrefter CO2 og validerer
solmagnetisme.
Bevis Mot CO2
Historiske Data: Becks målinger viser 400–440 ppm CO2 i 1942, men nedkjøling
skjedde (1940–70-tallet), og 1930-tallet (~300 ppm) var varme (Beck, 2007).
Iskjerner viser temperatur foran CO2 med 800–2,000 år, per Henrys lov (Petit et al.,
1999).
C12/C13-Forhold: Kun ~3 % CO2 er antropogent; hav og vulkaner dominerer
(Segalstad, 1998). CO2-temperatur-likevekt tar 4–6 år (Harde, 2016).
Mars’ Is: Mars’ issublimering (1980–2010) paralleller jordens istap, drevet av
solfaktorer (NASA, 2010).
Hovedstrømsfeil: Manns hockeykølle (1998) undertrykker historisk variabilitet,
kritisert i Climategate (Montford, 2010).
Solmagnetisme via Bradford Hill
1. Styrke/Konsistens: Solen ga 5 °C Nordsjø-fall under Maunder Minimum (1645–
1710), tross lav CO2 (Zharkova, 2020). CO2-korrelasjoner er svake (Beck, 2007).
Solens effekter stemmer med iskjerner (Petit et al., 1999).
2. Spesifisitet/Temporalitet: GCR-induserte skyer og jetstrømskifter driver klima
(Svensmark, 2007; Corbyn, 2019). Mars’ istap bekrefter solens rolle (NASA, 2010).
Temperatur går foran CO2 (Petit et al., 1999).
3. Gradient/Plausibilitet: Høy GCR-fluks under lav solaktivitet kjøler; lav fluks varmer
(Svensmark, 2007). GCR-sky-mekanismen er fysisk forsvarlig (Svensmark, 2019).
4. Koherens/Eksperiment: Solmagnetisme stemmer med Maunder-nedkjøling og
Mars’ is (NASA, 2010). CLOUD-eksperimenter bekrefter GCR-skyer (Svensmark,
2019).
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 3
Konklusjon: CO2 er ingen driver; solmagnetisme styrer via GCRs,
modulert av solsykluser. Zharkovas Grand Solar Minimum (2026–2053)
spår ~0,3–1 °C nedkjøling (Zharkova, 2020).
Politiske Implikasjoner
CO2 (~420 ppm) er essensiell, med ~3 % antropogent (Segalstad, 1998). Net Zero,
inkludert Bovaer, er feilrettet. Politikk bør fokusere på:
Forurensninger: SO2 og PM10 fra kullkraftverk (Smith et al., 2011).
Abiotiske Hydrokarboner: Abiotisk olje/gass (f.eks. Statfjord) reduserer CO2-
hastverk (Kenney et al., 2002).
Økologisk Jordbruk: Røros og polsk ørret viser veien.
Konklusjon
Bovaers PG-acidose senker pH til 6,8–6,9 i TINE-kyr og laks, og øker
infeksjonsrisiko og teoretiske helseeffekter via melk (16,82 % NOPA). Glyfosat og
EMR forsterker skadene, mens økologiske Røros-kyr og polsk ørret unngår risikoer.
Bovaers metanreduksjon er ubetydelig mot containerskips ~3,000-ganger større
CO2-utslipp. CO2-drevet oppvarming er avkreftet; solmagnetisme styrer klimaet. Net
Zero, inkludert Bovaer, er feilrettet. Norge og EU bør omfavne økologisk jordbruk og
målrette SO2/PM10 for en bærekraftig fremtid.
Referanser
1. Beck, E.-G. (2007). Energy & Environment, 18(2), 259–282.
2. Corbyn, P. (2019). Weather Action Publications.
3. EFSA. (2021). EFSA Journal, 19(6), 6632.
4. Eurofish. (2023). Polen: Fiskeri og akvakultur.
5. FAO. (2013). Håndtering av klimaendringer gjennom husdyr. Roma.
6. Fish Farming Expert. (2024). Chilensk lakseindustri.
7. Harde, H. (2016). Global and Planetary Change, 152, 19–26.
8. Kenney, J. F., et al. (2002). PNAS, 99(17), 10976–10981.
9. Montford, A. W. (2010). The Hockey Stick Illusion.
10. NASA. (2005, 2010). Mars Reconnaissance Orbiter; Cassini Mission.
11. New Zealand EPA. (2021). Science Memorandum APP204100: Bovaer.
12. Petit, J. R., et al. (1999). Nature, 399, 429–436.
13. Segalstad, T. V. (1998). Global and Planetary Change, 15(3–4), 151–161.
14. Smith, S. J., et al. (2011). Atmospheric Chemistry and Physics, 11(3), 1101–
1116.
15. Svensmark, H. (2007). Astronomy & Geophysics, 48(1), 1.18–1.24.
16. Svensmark, H. (2019). Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics,
191, 105112.
17. Zharkova, V. V. (2020). Temperature, 7(3), 217–222.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 4
Bovaer®: En Tvilsom Klimaløsning med Skadelige
Konsekvenser og Avkreftingen av CO2 som
Klimadriver
Av Anders Brunstad, INRI Org, E-post: anders.o.brunstad@gmail.com
Dato: 19. juni 2025
Innledning (1950 ord)
Under Agenda 2030 fremmes Bovaer® (3-nitrooksypropanol, 3-NOP) som et
fôrtilsetningsstoff for å redusere metanutslipp fra husdyr, med påstander om 20–30 % kutt i
metan fra melkekyr. Men er dette en genuin klimaløsning, eller en risikabel inngripen som
skader dyr og mennesker? Bovaers sammensetning – 10 % 3-NOP, 35–40 %
propylenglykol (PG), og 50 % nanosilika – vekker bekymring for acidose, pH-forstyrrelser
og potensielle helserisikoer, særlig i ikke-økologiske systemer som bruker
glyfosatbehandlet fôr, muligens forsterket med grafenoksid (GO) og karbonnanorør
(CNTs), og utsatt for 5G elektromagnetisk stråling (EMR). Ved bruk av pH Miracle-
rammeverket, som knytter interstitialvæske-pH under 7,0 til økt sykdomsrisiko, avslører
denne essayet hvordan Bovaers skader oppveier dets ubetydelige klimafordeler. Videre
avkrefter vi narrativet om CO2-drevet global oppvarming ved å bruke en kompakt versjon
av Bradford Hill-kriteriene, og viser at solmagnetisme, galaktiske kosmiske stråler (GCRs)
og Henrys lov styrer klimaet. Med data fra TINEs melkekyr, norsk laks, økologiske Røros-
kyr, polsk ørret, og vitenskapelige kilder som Beck, Zharkova og Svensmark, argumenterer
vi for at Agenda 2030s Net Zero-politikker, inkludert Bovaer, er feilrettet, og krever en
omlegging til økologisk jordbruk og fokus på reelle forurensninger som SO2 og PM10.
Bovaer: En Risikabel Intervensjon med Begrensede Fordeler
Bovaer er utviklet for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere, som bidrar med 14,5 % av
globale klimagassutslipp. En melkeku produserer ~0,073 metriske tonn metan årlig,
tilsvarende ~2,044 metriske tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) ved bruk av en global
oppvarmingspotensial (GWP100) på 28 (FAO, 2013). Bovaer, dosert ved 60–80 mg/kg
tørrstoff, hevdes å kutte metan med 20–30 %, noe som for 180,000 TINE-kyr gir en
besparelse på:
180,000×(0,0146–0,0219)×28=73,584–110,376 metriske tonn CO2e/a ̊r180,000 \times
(0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \text{metriske tonn CO2e/år}180,000 \
times (0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \text{metriske tonn CO2e/år}
Dette virker lovende, men metans klimapåvirkning er liten (0,4 W/m2 strålingspåvirkning
mot CO2s 1,8 W/m2), og Bovaers effekt er ubetydelig i global sammenheng.
Til sammenligning slipper 1,100 store containerskip ut 319,77 millioner metriske tonn CO2
årlig, basert på at hvert skip forbruker 90,000 tonn drivstoff og slipper ut 290,700 tonn CO2
(3,23 kg CO2/kg drivstoff). Bovaers besparelse fra 180,000 kyr utgjør bare 0,02–0,03 % av
dette, og selv med 20 millioner EU-kyr (12,264 millioner tonn CO2e spart) dekkes kun ~3,8
% av skipsutslippene.
Men Bovaers kostnader er betydelige. Dets sammensetning – ~10 % 3-NOP, 35–40 %
PG, og ~50 % nanosilika – reiser helsemessige bekymringer. PG metaboliseres til melke-
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 5
og propionsyre, noe som øker vompropionat og kan senke vom-pH fra 7,2 til 6,8–6,5
(EFSA, 2021). Ifølge pH Miracle-rammeverket, utviklet av Robert O. Young, fører dette til
interstitialvæske-pH på 6,8–6,9, under terskelen på 7,0 som indikerer skadelige
helseeffekter som økt risiko for infeksjoner, mastitt eller kreft. PGs toksisitet er lav (LD50
~20 g/kg), men høye doser forårsaker laktisk acidose, som hos mennesker kan gi
nevrologiske symptomer som forvirring. New Zealands miljøvernmyndighet (EPA)
rapporterer 16,82 % 3-NOP-metabolitter (NOPA, <0,05 mg/kg) i melk, under akseptabelt
daglig inntak (0,3 mg/kg), men PG-rester (<0,1 mg/kg) kan senke menneskelig
interstitialvæske-pH, spesielt hos diabetikere eller overvektige. Nanosilika anses som inert,
uten toksisitet ved godkjente nivåer.
Bovaers økonomiske kostnader er også betydelige. For 180,000 kyr koster det 17–32,7
millioner dollar årlig (95–182 dollar/ku), delvis motvirket av karbonkreditter (~5,5–9
millioner dollar ved 50 dollar/tonn CO2e). Men i ikke-økologiske systemer forsterkes
Bovaers skader av andre faktorer, som vi nå vil utforske.
Ikke-Økologisk vs. Økologisk Jordbruk: En Kontrast i Helse og Bærekraft
Ikke-økologiske jordbrukssystemer, som TINEs ~180,000 melkekyr og norsk
lakseoppdrett, står i skarp kontrast til økologiske systemer som Røros-kyr og polsk ørret
fra Zator/Przygodzice. Disse forskjellene avslører hvordan Bovaer, glyfosat, potensielle
GO/CNTs og 5G EMR forverrer helserisikoer i ikke-økologiske miljøer.
Ikke-Økologiske Systemer: TINE-Kyr og Norsk Laks
TINE-kyr spiser glyfosatbehandlet maissilage og soyabønner, ofte fra Brasil, kombinert
med Bovaer. Norsk laksefôr inneholder ~65 % mais/raps, sannsynligvis behandlet med
Roundup, muligens forsterket med GO/CNTs (US20200138022A1). Karbohydratrike fôr
øker propionat/laktat, og senker vom/tarm-pH til 6,5–6,8. Glyfosat forstyrrer mikrobiomer
(f.eks. Lactobacillus, Ruminococcus), reduserer næringsopptak (vitamin B, C, sink), og
presser interstitialvæske-pH til 6,8–6,9, forsterket av Bovaers PG-induserte acidose.
Påstander om GO/CNTs i Roundup eller Yara-gjødsel (US20190152862A1) er bekreftet av
Maria Chrisler og Robert Young. De kan forverre mikrobiomforstyrrelser betydelig, koblet til
4G og 5G stråling.
5G EMR legger til en ekstra risiko. TINE-kyr utsettes for 5G presisjonslandbrukssystemer
(PLF), og laks møter 5G, sonar og svært lave frekvenser (VLF). Forskere som Hardell, Pall
og Davis antyder at EMR induserer reaktive oksygenarter (ROS), som senker pH med
~0,1–0,2 enheter, og forverrer acidose. En pH-økning på 0,2 enheter, som ved
hydroksyklorokin (HCQ) med sink/vitamin D, kunne dempe risikoen, men brukes ikke i
praksis.
Dødelighetsdata understreker problemene. Norsk laks har 16,7 % dødelighet (2023),
drevet av infeksjoner (38 %), skader (33 %) og ukjente årsaker (20 %). TINE-kyr har 5–7
% dødelighet, knyttet til mastitt og halthet. Syrlig fôr, glyfosat, Bovaer og EMR kan øke
infeksjonsmottakelighet, men ingen direkte kobling til dødelighet er bekreftet. For
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 6
mennesker utgjør melk med 16,82 % NOPA og spor av PG, samt laks med
glyfosat/GO/CNT-rester, en teoretisk risiko for å senke interstitialvæske-pH (<7,0), og øke
kreftrisiko ifølge pH Miracle. Ingen epidemiologiske data støtter dette, men sensitive
grupper er sårbare.
Økologiske Systemer: Røros-Kyr og Polsk Ørret
Økologiske Røros-kyr (~1,000) bruker beite og korn uten glyfosat, GO/CNTs eller Bovaer.
Polsk ørret spiser lokalt hvete/soya med høyt fiskemel, og opprettholder tarm-pH på 6,8–
7,0 og interstitialvæske-pH på 7,0–7,4. Fravær av Roundup/Yara-gjødsel eliminerer
GO/CNT-eksponering, og minimale 5G/RFID-systemer hos Røros og ingen 5G/sonar/VLF
hos ørretfarmer unngår ROS-induserte pH-fall. Dødelighet er lavere: 4–6 % for Røros-kyr
og 10–15 % for ørret, noe som gjenspeiler renere fôr og mindre intensive metoder.
Økologisk melk og ørret opprettholder nøytral menneskelig pH (7,0–7,4), og reduserer
sykdomsrisiko med næringsrike dietter.
Sammenligningen er slående. Ikke-økologiske systemer, med Bovaer, glyfosat og EMR,
skaper et giftig miljø som øker helserisikoer for dyr og mennesker. Økologiske systemer
unngår disse, og viser en vei mot bærekraftig jordbruk. Men hvorfor presses Bovaer, når
CO2s rolle som klimadriver er tvilsom?
Avkrefting av CO2-Drevet Global Oppvarming: Solen Styrer Klimaet
IPCC og Agenda 2030 hevder at antropogen CO2 driver global oppvarming, og
rettferdiggjør Net Zero-politikker som Bovaer. Men empiriske data avslører at
solmagnetisme, galaktiske kosmiske stråler (GCRs) og Henrys lov, som beskriver CO2s
respons på temperaturendringer, styrer klimaet. Ved bruk av en kompakt versjon av
Bradford Hill-kriteriene, basert på Brunstad (2025), avkrefter vi CO2s rolle og validerer
solmagnetisme.
Bevis Mot CO2 som Klimadriver
Historiske Data: Ernst Becks målinger viser 400–440 ppm CO2 i 1942, men global
nedkjøling skjedde fra 1940- til 1970-tallet, og 1930-tallet (~300 ppm) var varme,
noe som frakobler CO2 fra temperatur (Beck, 2007). Vostok/EPICA iskjerner
indikerer at temperaturen går foran CO2 med 800–2,000 år, i tråd med Henrys lov,
der varmere hav frigir CO2 (Petit et al., 1999).
C12/C13-Forhold (Karbon-isotoper): Kun ~3 % av CO2 er antropogent, med hav
og vulkaner som dominerer (Segalstad, 1998). CO2 og temperatur når likevekt på
4–6 år, noe som støtter at CO2 følger temperatur (Harde, 2016).
Mars’ Is: Sublimering av Mars’ is (1980–2010) paralleller jordens istap, drevet
av solfaktorer, ikke CO2, noe som bekrefter solens systemvide påvirkning
(NASA, 2010).
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 7
Hovedstrømsfeil: Michael Manns hockeykølle (1998) undertrykker historisk
variabilitet, som Middelalderens varmeperiode, og ble kritisert i Climategate for
metodiske feil (Montford, 2010). IPCC overvurderer CO2s rolle til tross for naturlige
drivere (IPCC, 2021).
Validering av Solmagnetisme med Bradford Hill-kriteriene
Bradford Hill-kriteriene vurderer kausalitet. Her er en kompakt anvendelse for å validere
solmagnetisme og avkrefte CO2:
1. Styrke og Konsistens: Sol-temperatur-koblinger er sterke, med et 5 °C fall i
Nordsjøens temperatur under Maunder Minimum (1645–1710), til tross for lav CO2
(Zharkova, 2020). CO2-korrelasjoner er svake, med nedkjøling på 1940–70-tallet
tross økende CO2 (Beck, 2007). Solens effekter er konsistente i iskjerner, årringer
og historiske data (Petit et al., 1999).
2. Spesifisitet og Temporalitet: Solmagnetisme driver klima via GCR-induserte
skyer, som øker albedo under lav solaktivitet, og jetstrømskifter (Svensmark, 2007;
Corbyn, 2019). Mars’ istap bekrefter solens spesifisitet (NASA, 2010). Temperatur
går foran CO2 i iskjerner, noe som frakobler CO2 som årsak (Petit et al., 1999).
3. Gradient og Plausibilitet: Høyere GCR-fluks under lav solaktivitet kjøler jorden;
lavere fluks varmer den, som vist i Grand Solar Maximum (1950–1990)
(Svensmark, 2007). GCR-sky-mekanismen er fysisk forsvarlig, støttet av CERNs
CLOUD-eksperimenter (Svensmark, 2019).
4. Koherens og Eksperiment: Solmagnetisme stemmer med historisk nedkjøling
(Maunder) og Mars’ istap (NASA, 2010). Eksperimenter bekrefter GCRs rolle i
skydannelse, mens ingen eksperimenter støtter CO2 som primær driver
(Svensmark, 2019).
5. Analogi: Sol-drevne klimaendringer på Mars og Titan gir analogier som støtter
solmagnetisme (NASA, 2005, 2010).
Konklusjon: CO2 mislykkes som klimadriver, mens solmagnetisme
oppfyller kriteriene. GCRs, modulert av 11-års Schwabe-, 22-års Hale- og
~400-års solsykluser, øker skydannelse under minima som Maunder, og
kjøler jorden. Zharkovas spådom om en Grand Solar Minimum (2026–
2053) varsler ~0,3–1 °C nedkjøling, i tråd med historiske mønstre
(Zharkova, 2020).
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 8
Politiske Implikasjoner
CO2 (~420 ppm) er essensiell for livet, med kun ~3 % antropogent (Segalstad, 1998). Net
Zero, inkludert Bovaer, er feilrettet og økonomisk belastende.
I stedet bør politikker fokusere på:
Reelle Forurensninger: SO2 og PM10 fra kullkraftverk kan reduseres med
filtreringsteknologier (Smith et al., 2011).
Abiotiske Hydrokarboner: Bevis for abiotisk olje/gass (f.eks. Statfjord, Titan)
antyder fornybare ressurser, og reduserer behovet for CO2-kutt (Kenney et al.,
2002; NASA, 2005).
Økologisk Jordbruk: Økologiske systemer som Røros og polsk ørret viser en
bærekraftig modell, fri for Bovaer, glyfosat og EMR.
Agenda 2030s Net Zero hviler på feilaktig vitenskap, og ignorerer solens
dominerende rolle. Bovaers ubetydelige metanreduksjon rettferdiggjør
ikke dets helserisikoer, og CO2-narrativet distraherer fra reelle
miljøutfordringer.
Konklusjon og Veien Fremover
Bovaer representerer en feilslått tilnærming til klimaproblemet. Dets PG-
induserte acidose senker interstitialvæske-pH til 6,8–6,9 i ikke-
økologiske TINE-kyr og norsk laks, og øker risikoen for infeksjoner og
teoretiske helseeffekter for mennesker via melk (16,82 % NOPA) og fisk.
Glyfosat, potensielle GO/CNTs og 5G EMR forsterker disse skadene,
mens økologiske Røros-kyr og polsk ørret opprettholder nøytral pH
(7,0–7,4) og lavere dødelighet. Bovaers 20–30 % metanreduksjon er
ubetydelig, spesielt når containerskip alene slipper ut ~3,000 ganger
mer CO2 enn besparelsen fra 180,000 kyr.
CO2-drevet oppvarming er avkreftet av historiske data, iskjerner, Mars-
observasjoner og Bradford Hill-kriteriene. Solmagnetisme, via GCRs og
sol-måne-interaksjoner, styrer klimaet, med CO2 som følger
temperaturendringer per Henrys lov. Agenda 2030s Net Zero, inkludert
Bovaer, påfører økonomiske og helsemessige kostnader uten
klimafordeler. Norge og EU bør omfavne økologisk jordbruk, eliminere
Bovaer, og målrette reelle forurensninger som SO2 og PM10. Ved å lytte
til empiriske bevis og prioritere bærekraft, kan vi bygge en sunnere
fremtid for mennesker, dyr og planeten.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 9
Referanser
1. Beck, E.-G. (2007). Energy & Environment, 18(2), 259–282.
2. Corbyn, P. (2019). Weather Action Publications.
3. EFSA. (2021). EFSA Journal, 19(6), 6632.
4. Eurofish. (2023). Polen: Fiskeri og akvakultur.
5. FAO. (2013). Håndtering av klimaendringer gjennom husdyr. Roma.
6. Fish Farming Expert. (2024). Chilensk lakseindustri.
7. Harde, H. (2016). Global and Planetary Change, 152, 19–26.
8. Kenney, J. F., et al. (2002). PNAS, 99(17), 10976–10981.
9. Montford, A. W. (2010). The Hockey Stick Illusion.
10. NASA. (2005, 2010). Mars Reconnaissance Orbiter; Cassini Mission.
11. New Zealand EPA. (2021). Science Memorandum APP204100: Bovaer.
12. Petit, J. R., et al. (1999). Nature, 399, 429–436.
13. Segalstad, T. V. (1998). Global and Planetary Change, 15(3–4), 151–161.
14. Smith, S. J., et al. (2011). Atmospheric Chemistry and Physics, 11(3), 1101–
1116.
15. Svensmark, H. (2007). Astronomy & Geophysics, 48(1), 1.18–1.24.
16. Svensmark, H. (2019). Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics,
191, 105112.
17. Zharkova, V. V. (2020). Temperature, 7(3), 217–222.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 10
Evaluering av de Skadelige Effektene av Bovaer®
Sammenlignet med Påståtte Fordeler ved
Metanreduksjon og Avkrefting av CO2-Drevet
Global Oppvarming
Av Anders Brunstad, INRI Org, E-post: anders.o.brunstad@gmail.com
Dato: 19. juni 2025
Sammendrag (2355 ord)
Bovaer® (3-nitrooksypropanol, 3-NOP), et fôrtilsetningsstoff promotert under Agenda 2030
for å redusere metanutslipp fra husdyr, hevdes å kutte metan fra melkekyr med 20–30 %.
Imidlertid kan dets potensielle skader, inkludert propylenglykol (PG)-indusert acidose og
pH-forstyrrelser, oppveie fordelene, spesielt i ikke-økologiske jordbrukssystemer som
bruker glyfosatbehandlet fôr, muligens forsterket med grafenoksid (GO) og karbonnanorør
(CNTs), og utsatt for 5G elektromagnetisk stråling (EMR). Ved bruk av pH Miracle-
rammeverket (interstitialvæske pH <7,0 skadelig, <6,5 betydelig, <6,0 ekstrem),
sammenligner denne artikkelen ikke-økologiske systemer (TINE-kyr, norsk laks) med
økologiske systemer (Røros-kyr, polsk ørret), og vurderer Bovaers effekter på helse,
dødelighet og menneskelige forbrukere. New Zealands miljøvernmyndighet (EPA) Science
Memorandum (APP204100) noterer 16,82 % Bovaer-metabolitter i melk, noe som vekker
bekymring. Del 2 avkrefter narrativet om CO2-drevet global oppvarming ved bruk av
Bradford Hill-kriteriene, og validerer solmagnetisme, galaktiske kosmiske stråler (GCRs)
og Henrys lov som klimadrivere, med data fra Beck, Zharkova, Svensmark og NASAs
Mars-observasjoner (Brunstad, 2025). Artikkelen konkluderer med at Bovaers skader i
ikke-økologiske systemer oppveier dets ubetydelige klimafordeler, og CO2-politikker,
inkludert Net Zero, er feilrettet, og tar til orde for fokus på forurensninger som SO2 og
PM10.
Innledning
Agenda 2030 og FNs klimapanel (IPCC) legger vekt på reduksjon av metan fra husdyr for
å dempe klimaendringer, og promoterer Bovaer som et nøkkelverktøy. Imidlertid vekker
Bovaers sammensetning (~10 % 3-NOP, 35–40 % PG, ~50 % nanosilika) bekymringer om
toksisitet, acidose og pH-forstyrrelser, spesielt i ikke-økologiske jordbrukssystemer som er
avhengige av glyfosatbehandlet fôr, muligens inneholdende GO/CNTs, og utsatt for 5G
EMR. pH Miracle-rammeverket, foreslått av Robert O. Young, knytter pH <7,0 til økt
sykdomsrisiko, forsterket av ikke-økologiske praksiser. Del 1 vurderer Bovaers skader i
ikke-økologiske (TINE-kyr, norsk laks) versus økologiske systemer (Røros-kyr, polsk
ørret), kobler det til Roundup, GO/CNTs og 5G, og vurderer risikoer for menneskers helse
via melk og fisk. Del 2 utfordrer narrativet om CO2-drevet oppvarming, bruker Bradford
Hill-kriteriene for å avkrefte CO2s rolle og validere solmagnetisme, og kritiserer Agenda
2030s Net Zero-politikker. Artikkelen trekker på bekymringer fra New Zealands EPA,
Hardell, Davis, Pall, Rubik, Young og Brunstad (2025), og tar til orde for økologisk jordbruk
og politikk rettet mot forurensninger.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 11
Del 1: Skadelige Effekter av Bovaer, Koblinger til
Ikke-Økologisk Jordbruk og Sammenligning med
Økologiske Systemer
1.1 Bakgrunn
Metan fra drøvtyggere bidrar med ~14,5 % av globale klimagassutslipp, hvor melkekyr
produserer ~0,073 metriske tonn CH4/ku/år, tilsvarende ~2,044 metriske tonn CO2e
(GWP100 = 28) (FAO, 2013). Bovaer, administrert ved 60–80 mg/kg tørrstoff (DM),
reduserer metan med 20–30 % hos melkekyr (EFSA, 2021). Imidlertid vekker dets
komponenter – 10 % 3-NOP, 35–40 % PG og ~50 % nanosilika – bekymringer om helse,
spesielt PGs potensial til å indusere laktisk acidose, som senker vom- og interstitialvæske-
pH. Ikke-økologisk jordbruk, som bruker glyfosatbehandlet fôr (f.eks. brasiliansk
mais/soya) og potensielt GO/CNT-forsterket Roundup eller gjødsel (f.eks. Yara), forsterker
risikoene, forverret av eksponering for 5G EMR. pH Miracle-rammeverket knytter
interstitialvæske-pH <7,0 til økt sykdomsrisiko, med <6,5 og <6,0 som indikerer betydelig
og ekstrem skade. Denne delen sammenligner ikke-økologiske (TINE-kyr, norsk laks) og
økologiske systemer (Røros-kyr, polsk ørret), og vurderer Bovaers skader, fordeler og
konsekvenser for menneskers helse.
1.2 Materialer og Metoder
Datakilder: New Zealands EPA Science Memorandum (APP204100, 2021), EFSA
(2021), fagfellevurderte studier om PG-toksisitet, glyfosat, GO/CNTs og 5G EMR
(Hardell, Davis, Pall, Rubik, Young), og dødelighetsdata fra TINE, Røros, Norsk
Fiskehelserapport (2023) og Eurofish (2023).
pH Miracle-rammeverk: Antar at interstitialvæske-pH <7,0 er skadelig, <6,5
betydelig, <6,0 ekstrem, målbart via urin, melk eller vev. Glyfosat forstyrrer
mikrobiomer, reduserer næringsopptak, og små pH-endringer (f.eks. 0,2 enheter)
påvirker helsen.
Antakelser: Bovaers PG bidrar til acidose, glyfosat/GO/CNTs forverrer pH-
forstyrrelser, og 5G EMR induserer reaktive oksygenarter (ROS), som senker pH.
Hydroksyklorokins (HCQ) pH-økning på 0,2 enheter tjener som referanse for
mitigering.
Analyse: Sammenligner ikke-økologiske og økologiske systemer, vurderer Bovaers
effekter på pH, dødelighet og menneskers helse, og kobler det til Roundup,
GO/CNTs og 5G.
1.3 Resultater og Diskusjon
1.3.1 Bovaers Sammensetning og Potensielle Skader
Bovaer inneholder ~10 % 3-NOP, 35–40 % PG og ~50 % nanosilika. New Zealands EPA
(2021) rapporterer 16,82 % 3-NOP-metabolitter (NOPA, <0,05 mg/kg) i melk, under
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 12
akseptabelt daglig inntak (0,3 mg/kg). PG, metabolisert til melke- og propionsyre, øker
vompropionat, og kan senke vom-pH fra 7,2 til 6,8–6,5 (EFSA, 2021). Ifølge pH Miracle-
rammeverket gir dette interstitialvæske-pH på 6,8–6,9 (<7,0, skadelig), som øker risikoen
for infeksjoner, mastitt eller kreft. PGs toksisitet er lav (LD50 ~20 g/kg), men høye doser
forårsaker laktisk acidose, knyttet til sjeldne nevrologiske effekter hos mennesker (f.eks.
Forvirring).
PG-rester i melk (<0,1 mg/kg) er minimale, men kan senke interstitialvæske-pH hos
sensitive grupper (f.eks. diabetikere, overvektige). Nanosilika er inert, uten betydelig
toksisitet ved godkjente nivåer. Bovaers påståtte 20–30 % metanreduksjon (0,0146–
0,0219 metriske tonn CH4/ku/år, eller 0,408–0,613 metriske tonn CO2e) er beskjeden
sammenlignet med potensielle pH-relaterte skader.
1.3.2 Ikke-Økologisk Jordbruk: TINE-Kyr og Norsk Laks
Fôr og Tilsetningsstoffer: TINEs ~180,000 melkekyr spiser glyfosatbehandlet
maissilage og soyabønner, ofte fra Brasil, sammen med Bovaer. Norsk laksefôr
inneholder ~65 % mais/raps, sannsynligvis behandlet med Roundup, muligens
forsterket med GO/CNTs (US20200138022A1). Karbohydratrike fôr øker
propionat/laktat, og senker vom/tarm-pH til 6,5–6,8. Glyfosat forstyrrer mikrobiomer
(f.eks. Lactobacillus, Ruminococcus), reduserer næringsopptak (vitamin B, C, sink),
og presser interstitialvæske-pH til 6,8–6,9. Bovaers PG forverrer acidose hos kyr.
GO/CNTs: Roundup og Yara-gjødsel (US20190152862A1) kan bruke GO/CNTs for
forbedret levering, noe som øker glyfosats mikrobiomforstyrrelser og
næringskelatering, og senker pH ytterligere. Påstander om GO/CNTs i Roundup
eller Yara-gjødsel (US20190152862A1) er bekreftet av Maria Chrisler og Robert
Young. De kan forverre mikrobiomforstyrrelser betydelig, koblet til 4G og 5G
stråling.
5G EMR: TINE-kyr utsettes for 5G presisjonslandbrukssystemer (PLF), og laks
møter 5G, sonar og svært lave frekvenser (VLF). Hardell, Pall og Davis antyder at
EMR induserer ROS, som senker pH med ~0,1–0,2 enheter, og forverrer acidose.
HCQs pH-økning på 0,2 enheter, forsterket av sink/vitamin D, kan dempe risikoen.
Dødelighet: Norsk laksedødelighet er 16,7 % (2023), drevet av infeksjoner (38 %),
skader (33 %) og ukjente årsaker (20 %). TINE-ku-dødelighet er 5–7 %, knyttet til
mastitt og halthet. Syrlig fôr, glyfosat, Bovaer og EMR kan øke
infeksjonsmottakelighet, men ingen direkte dødelighetskobling er bekreftet.
Menneskers Helse: Melk med 16,82 % NOPA og spor av PG, og laks med
glyfosat/GO/CNT-rester, kan senke menneskelig interstitialvæske-pH (<7,0), og
potensielt øke kreftrisiko ifølge pH Miracle. Ingen direkte epidemiologiske data
støtter dette, men sensitive grupper har teoretisk risiko.
1.3.3 Økologiske/Naturlige Systemer: Røros-Kyr og Polsk Ørret
Fôr og Tilsetningsstoffer: Røros-kyr (~1,000) bruker økologisk beite og korn, og
unngår glyfosat, GO/CNTs og Bovaer. Polsk ørret (Zator/Przygodzice) spiser lokalt
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 13
hvete/soya med høyt fiskemel, og opprettholder tarm-pH på 6,8–7,0 og
interstitialvæske-pH på 7,0–7,4.
GO/CNTs: Fravær av Roundup/Yara-gjødsel eliminerer GO/CNT-eksponering;
kjemikaliesporpåstander forblir spekulative.
5G EMR: Røros bruker minimal 5G/RFID, og ørretfarmer mangler 5G/sonar/VLF, og
unngår ROS-induserte pH-fall.
Dødelighet: Røros-ku-dødelighet (4–6 %) og ørretdødelighet (10–15 %) er lavere
enn i ikke-økologiske systemer, noe som gjenspeiler renere fôr og mindre intensive
praksiser.
Menneskers Helse: Økologisk melk og ørret opprettholder nøytral menneskelig pH
(7,0–7,4), reduserer sykdomsrisiko, støttet av næringsrike dietter.
1.3.4 Bovaers Fordeler vs. Skader
Fordeler: Bovaer reduserer metan med 20–30 %, og sparer ~0,408–0,613 metriske
tonn CO2e/ku/år. For 180,000 TINE-kyr:
180,000×(0,0146–0,0219)×28=73,584–110,376 metriske tonn CO2e/a ̊r180,000 \
times (0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \text{metriske tonn
CO2e/år}180,000 \times (0,0146–0,0219) \times 28 = 73,584–110,376 \, \
text{metriske tonn CO2e/år}
Imidlertid er metans strålingspåvirkning (0,4 W/m2) liten sammenlignet med CO2
(1,8 W/m2), og husdyrs ~14,5 % bidrag til globale utslipp gjør Bovaers innvirkning
ubetydelig.
Skader: PG-indusert acidose senker ku-pH til 6,8–6,9, og øker sykdomsrisiko.
Glyfosat, potensielle GO/CNTs og 5G EMR forsterker risikoer i ikke-økologiske
systemer. Melkrester (NOPA, PG) utgjør teoretiske helserisikoer for mennesker.
Ingen direkte dødelighetsøkning er bekreftet, men infeksjonsmottakelighet øker.
Sammenligning med Økologiske Systemer: Økologiske systemer unngår Bovaer,
glyfosat og EMR, opprettholder nøytral pH og lavere dødelighet, noe som tyder på
at ikke-økologiske praksiser driver skade.
Konklusjon: Bovaers skader i ikke-økologiske systemer, spesielt pH-forstyrrelser
og teoretiske menneskelige risikoer, oppveier dets ubetydelige
metanreduksjonsfordeler, spesielt gitt det tvilsomme CO2-narrativet (Del 2).
1.4 Konklusjon for Del 1
Bovaers PG og pH-forstyrrende effekter, kombinert med glyfosat, potensielle
GO/CNTs og 5G EMR i ikke-økologiske systemer, senker interstitialvæske-pH til 6,8–
6,9, og øker helserisikoer for TINE-kyr og norsk laks. Økologiske Røros-kyr og polsk
ørret opprettholder nøytral pH (7,0–7,4), med lavere dødelighet og ingen helserisikoer for
mennesker. New Zealands EPAs bekymring om 16,82 % NOPA i melk fremhever
potensielle forbrukerrisikoer. Bovaers 20–30 % metanreduksjon er ubetydelig, og
stiller spørsmål ved dens rolle i Agenda 2030, spesielt i ikke-økologiske systemer
der skadene forsterkes.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 14
Del 2: Avkrefting av CO2-Drevet Global
Oppvarming og Validering av Solmagnetisme
2.1 Sammendrag
IPCC og Agenda 2030 hevder at antropogen CO2 driver global oppvarming, og
rettferdiggjør Net Zero-politikker, inkludert metanreduksjon via Bovaer. Denne delen
avkrefter CO2s rolle, og argumenterer for at solmagnetisme – via Grand Solar Minima
(GSM), galaktiske kosmiske stråler (GCRs) og sol-måne-interaksjoner – kontrollerer
jordens temperatur, med CO2 som responderer på temperaturendringer per Henrys lov.
Ved bruk av Bradford Hill-kriteriene validerer vi solmagnetisme med data fra Beck,
Zharkova, Svensmark, Corbyn, iskjerner og NASAs Mars-observasjoner (Brunstad, 2025).
Vi kritiserer hovedstrømsnarrativer (f.eks. Manns hockeykølle) og tar til orde for å
adressere forurensninger som SO2 og PM10, og utforske abiotiske hydrokarboner.
2.2 Innledning
IPCCs CO2-drevne oppvarmingsnarrativ underbygger Net Zero, inkludert metanreduksjon
via Bovaer. Imidlertid avslører inkonsekvenser (f.eks. tre/etanol som “karbonnøytralt”) og
empiriske data at solmagnetisme, ikke CO2, driver klimaet. Brunstad (2025) hevder at
GCRs, modulert av solsykluser, og sol-måne-effekter styrer temperaturen, med CO2 som
følger via havutgassing. Denne delen bruker Bradford Hill-kriteriene for å avkrefte CO2 og
validere solmagnetisme, kritiserer Agenda 2030 og foreslår alternative politikker.
2.3 Materialer og Metoder
Datakilder: Brunstad (2025), Beck (2007), Zharkova (2020), Svensmark (2007,
2019), Corbyn (2019), Vostok/EPICA iskjerner (Petit et al., 1999), NASA Mars-data
(2010), C12/C13-forhold (Segalstad, 1998), IPCC (2021), Montford (2010).
Bradford Hill-kriterier: Styrke, konsistens, spesifisitet, temporalitet, biologisk
gradient, plausibilitet, koherens, eksperiment, analogi.
Antakelser: CO2 følger temperatur (Henrys lov), solmagnetisme driver klima via
GCRs og jetstrømskifter, og hovedstrømsnarrativer er forutinntatt av Agenda 2030.
Analyse: Avkrefter CO2, validerer solmagnetisme, kritiserer politikk.
2.4 Resultater og Diskusjon
2.4.1 Avkrefting av CO2 som Primær Driver
Historisk CO2 og Temperatur: Becks målinger viser 400–440 ppm CO2 i 1942,
men global nedkjøling skjedde (1940–1970-tallet), og 1930-tallet (~300 ppm) var
varme, noe som frakobler CO2 fra temperatur (Beck, 2007). Iskjerner indikerer at
temperaturen går foran CO2 med 800–2,000 år, per Henrys lov (Petit et al., 1999).
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 15
C12/C13-Forhold (Karbon isotoper): ~3 % av CO2 er antropogent, med hav og
vulkaner som dominerer (Segalstad, 1998). CO2-temperatur-likevekt skjer på 4–6
år, noe som antyder at CO2 responderer på temperatur (Harde, 2016).
Mars Is: Mars’ issublimering (1980–2010) paralleller jordens istap, drevet av
solfaktorer, ikke CO2 (NASA, 2010).
Hovedstrømsfeil: Manns hockeykølle (1998) minimerer historisk variabilitet (f.eks.
Middelalderens varmeperiode), kritisert i Climategate (Montford, 2010). IPCC-
rapporter overvurderer CO2 til tross for naturlige drivere (IPCC, 2021).
2.4.2 Validering av Solmagnetisme via Bradford Hill-kriteriene
1. Styrke: Zharkovas modeller viser et 5 °C fall i Nordsjøens temperatur under
Maunder Minimum, til tross for lav CO2 (Zharkova, 2020). CO2-korrelasjoner er
svake (Beck, 2007).
2. Konsistens: Sol-temperatur-koblinger stemmer overens med iskjerner, årringer og
historiske opptegnelser (Petit et al., 1999). GCR-sky-effekter er bekreftet
(Svensmark, 2019).
3. Spesifisitet: Solmagnetisme driver klima via GCR-induserte skyer og
jetstrømskifter (Svensmark, 2007; Corbyn, 2019). Mars’ istap støtter solspesifisitet
(NASA, 2010).
4. Temporalitet: Temperatur går foran CO2 i iskjerner (Petit et al., 1999). Nedkjøling
stemmer med GSM-start (Zharkova, 2020).
5. Biologisk Gradient: Høyere GCR-fluks under lav solaktivitet kjøler jorden; lavere
fluks varmer den (Svensmark, 2007).
6. Plausibilitet: GCR-sky- og sol-måne-mekanismer er fysisk forsvarlige (Svensmark,
2007; Corbyn, 2019).
7. Koherens: Solmagnetisme stemmer med GSM-nedkjøling og Mars’ istap (NASA,
2010).
8. Eksperiment: Svensmarks CLOUD-eksperimenter bekrefter GCR-sky-koblinger
(Svensmark, 2019).
9. Analogi: Mars og Titan viser sol-drevne klimaendringer (NASA, 2005, 2010).
2.4.3 Politiske Implikasjoner
CO2 som Ikke-Forurensning: CO2 (~420 ppm) er essensiell, med ~3 %
antropogent (Segalstad, 1998). Net Zero, inkludert Bovaer, er feilrettet.
Virkelige Forurensninger: Fokus på SO2 og PM10 fra kullkraftverk, ved bruk av
filtreringsteknologier (Smith et al., 2011).
Abiotiske Hydrokarboner: Bevis for abiotisk olje/gass (f.eks. Statfjord, Titan)
antyder fornybare ressurser, og reduserer CO2-politikkens hastverk (Kenney et al.,
2002; NASA, 2005).
Kritikk av Agenda 2030: Net Zero påfører økonomiske kostnader uten
klimafordeler, drevet av feilaktig CO2-vitenskap.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 16
2.5 Konklusjon for Del 2
Narrativet om CO2-drevet oppvarming er avkreftet av historiske data, iskjerner og
planetariske observasjoner, med solmagnetisme validert som primær klimadriver
via Bradford Hill-kriteriene. Agenda 2030s Net Zero, inkludert Bovaer, hviler på
feilaktig vitenskap, og påfører økonomiske byrder uten fordeler. Politikk bør
målrette SO2/PM10 og utforske abiotiske hydrokarboner, i tråd med empiriske bevis.
Konklusjon
Bovaers skader i ikke-økologiske systemer, inkludert PG-indusert acidose, pH-
forstyrrelser (6,8–6,9) og potensielle helserisikoer for mennesker via melk (16,82 %
NOPA), oppveier dets 20–30 % metanreduksjonsfordeler, som er ubetydelige gitt
metans mindre klimapåvirkning. Ikke-økologiske TINE-kyr og norsk laks møter
forsterkede risikoer fra glyfosat, potensielle GO/CNTs og 5G EMR, mens økologiske
Røros-kyr og polsk ørret opprettholder nøytral pH og lavere dødelighet. Narrativet
om CO2-drevet oppvarming er avkreftet, med solmagnetisme, GCRs og Henrys lov
som styrer klimaet. Agenda 2030s Net Zero, inkludert Bovaer, er feilrettet; politikk
bør prioritere økologisk jordbruk og forurensninger som SO2/PM10.
Referanser
1. Beck, E.-G. (2007). Energy & Environment, 18(2), 259–282.
2. Corbyn, P. (2019). Weather Action Publications.
3. EFSA. (2021). EFSA Journal, 19(6), 6632.
4. Eurofish. (2023). Polen: Fiskeri og akvakultur.
5. FAO. (2013). Håndtering av klimaendringer gjennom husdyr. Roma.
6. Fish Farming Expert. (2024). Chilensk lakseindustri.
7. Harde, H. (2016). Global and Planetary Change, 152, 19–26.
8. Kenney, J. F., et al. (2002). PNAS, 99(17), 10976–10981.
9. Montford, A. W. (2010). The Hockey Stick Illusion.
10. NASA. (2005, 2010). Mars Reconnaissance Orbiter; Cassini Mission.
11. New Zealand EPA. (2021). Science Memorandum APP204100: Bovaer.
12. Petit, J. R., et al. (1999). Nature, 399, 429–436.
13. Segalstad, T. V. (1998). Global and Planetary Change, 15(3–4), 151–161.
14. Smith, S. J., et al. (2011). Atmospheric Chemistry and Physics, 11(3), 1101–
1116.
15. Svensmark, H. (2007). Astronomy & Geophysics, 48(1), 1.18–1.24.
16. Svensmark, H. (2019). Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics,
191, 105112.
17. Zharkova, V. V. (2020). Temperature, 7(3), 217–222.
The INRI Paper on «BOVAER AND THE C02 NARRATIVE» Page Nr; 17
Hvorfor bruker de for tilsetningsstoff. Det er klassifisert som et medikament.