I MORGEN STEMMES DET OVER EN SMINKEN UTGAVE AV DEN OPPRINNELIGE SIVILBESKYTTELSESLOVEN – MEN KAN DEN FORTSATT BRUKES TIL Å AVVIKLE DEMOKRATIET?

15.06 2025 Kjetil Tveit

Fordi mediene har vært tause, har mange misforstått og trodd at loven ble vedtatt tirsdag i forrige uke. Men da stemte man kun over endringene i loven – ikke selve loven. Det skjer i morgen, mandag.

Mange – inkludert meg selv, dog med en vond følelse i magen – så på det hele som en nesten-ulykke, men som ble avverget.

For ifølge jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg (1) og eks-forsvarstopp Robert Mood (2) er denne loven skremmende lik den som den demokratisk valgte sosialdemokraten Adolf Hitler – Arbeiderpartiet i Tyskland (NSDAP) – fikk vedtatt i 1933, angivelig av hensyn til rikets sikkerhet. Hitler var en politiker applaudert fram av blant andre Aftenposten.

Denne loven var en unntakslov som gjorde det mulig for sittende regjering – å overstyre Riksdagen, altså de folkevalgte. Dette åpnet døren for diktaturet som Hitler kort tid etter innførte med den nye loven i hånd.

Nå har man altså sminket og pyntet det norske lovforslaget for å gjøre det mer «spiselig», men professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt skriver i Nationen (3) i dag:

«Den endelige loven skal vedtas mandag 16. juni. Den svært inngripende loven mangler en enkel setning: «Stortinget kan oppheve enhver bestemmelse gitt i medhold av denne lov.»»

Det han implisitt sier, er at “Arbeiderpartiet” nå kan overstyre “Riksdagen” – at regjeringen kan overstyre folket. Loven er med andre ord bare blitt penere pakket inn, men trolig like farlig som før.

Videre skriver Walløe Tvedt:

«Loven ga regjeringen og departementene myndighet til å sette all regulering av arbeidslivet til side og kommandere ut enhver borger til tvangsarbeid. Etter et par dager med mediefokus ble loven utsatt for å bli vedtatt 25. april. Så ble det stille om lovendringen.

Plutselig, tirsdag – tredje pinsedag – kom endringene i sivilberedskapsloven opp i Stortinget igjen. Mens vi feiret arbeidernes dag 1. mai, selvstendigheten 8. mai og demokratiet 17. mai, ble sivilberedskapsloven skrevet om – uten noen demokratisk debatt.»

Er ikke dette allerede litt «Hitler-ish» – å vedta en unntakslov bak ryggen på folket mens man synger nasjonalsangen og vifter med flagget for frihet og demokrati?

Den 30. mai skrev Benedikte Moltumyr Høgberg om åtte forbedringer (4), som du også kan endelig lese under “Løse forslag til saken” på Stortingets sider (5).

Walløe Tvedt skriver videre i Nationen at han er enig med Høgberg i at det nye lovforslaget er litt bedre, men:

“…sivilbeskyttelsesloven rokker ennå ved den grunnleggende maktfordelingen mellom lovgiver og byråkratiet. Hvorfor ble endringene ikke gjort tilgjengelige på Stortingets hjemmeside før endringene ble lest opp i stortingssalen tirsdag morgen? Media har vært helt stille i forbindelse med andregangs vedtakelse av loven.

Sivilbeskyttelsesloven bryter stadig med det grunnleggende prinsippet for krisehåndtering som ble etablert i beredskapsloven av 1950. I Beredskapsloven § 3 annet punktum står det klart og tydelig: «Bestemmelsene kan oppheves av Kongen eller Stortinget.» Det betyr at hvis Regjeringen vedtar noe som Stortinget mener at går for langt, så skal Stortinget selv oppheve forskriftene som bryter med andre lover.

Formuleringen i beredskapsloven bygger på sunn fornuft. Hvis jeg gir deg rett til å gjøre noe på mine vegne og jeg ikke liker det, skal jeg kunne stoppe deg fra å fortsette å gjøre det jeg ikke liker – ikke bare be deg pent om å stoppe.

Hvorfor bruker ikke Sivilbeskyttelsesloven den samme formuleringen? Formuleringen er enkel. Den sikrer at Stortinget skal kunne oppheve en beordring som etter de folkevalgtes mening går for langt.”

(…)

“Gir Stortinget myndighet til Regjeringen til å sette lover til side, så må Stortinget bygge inn en enkel mulighet til selv å kunne oppheve forskriften som bryter lovene. (…) Den nye loven krever at Stortinget varsles og legger inn en 48 timers utsatt ikrafttredelse. Men Stortinget kan ikke vedta at forskriften ikke skal tre i kraft. Dette er kritisk siden Sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen og byråkratene enormt mye makt.”

Walløe Tvedt lurer på hvorfor Stortinget også i det nye forslaget har gitt fra seg muligheten til å sette ned foten om man går for langt og påpeker at Stortinget i praksis bare får 48 timer til å diskutere regjeringens krisetiltak før de trer i kraft – uten noen klar hjemmel for å stanse dem. Han utfordrer alle som stemte for loven 10. juni til å forklare hvorfor de ikke la inn en enkel sikkerhetsventil: at Stortinget kan oppheve ethvert tiltak vedtatt med hjemmel i loven.

På samme måte som Adolf Hitler ikke blir vakrere med en blomsterkrans på hodet og litt leppestift, blir den nye loven ikke vakrere om Stortinget nå skal få lov til å få 48 timer til å tenke og diskutere hvis denne diskusjonen ikke skal kunne brukes til noe.

INTENSJONEN MED LOVEN

Den offisielle intensjonen med sivilbeskyttelsesloven er å sikre befolkningens liv, helse, miljø og materielle verdier ved å forebygge og håndtere store ulykker, kriser og katastrofer.Den skal gi et juridisk rammeverk for myndighetenes plikter og fullmakter til å beskytte samfunnet i ekstraordinære situasjoner — i fred, ved kriser og i krig.

Men for å forstå den reelle motivasjonen bak loven, holder det ikke å lese de offisielle intensjonene. Man må se på hva regjeringen faktisk gjorde – og ignorerte.

For i nærmere ett år ble regjeringen og Stortinget advart av jusprofessorer, som pekte på at loven åpnet for at regjeringen kunne overstyre både domstolene og politiet – to av statens tre uavhengige maktorganer – ved å sette dem inn i tvangsarbeid. Dette er ikke spekulasjon. Det står eksplisitt i loven at alle mellom 18 og 72 år kan pålegges arbeidsplikt. Inkludert dommere. Inkludert stortingsrepresentanter.

Og til tross for disse advarslene – som regjeringen altså var fullt klar over – valgte de å kjøre på, med full fart, helt fram til mediene begynte å reagere rundt påske. Da først ble loven utsatt, sminket og sendt tilbake i ny drakt.

Det sier mye om intensjonen: De visste hva de gjorde. Og de visste hva de forsøkte å få igjennom.

I den opprinnelige versjonen kunne regjeringen innføre fullmaktene ved å vise til en «ekstraordinær krise» – en så vag og elastisk formulering at den kunne brukes når som helst. Nå er det strammet inn til at det må foreligge «krig, truende krig eller fare for rikets selvstendighet».

Men hva betyr egentlig det?

- Rikets selvstendighet kan tolkes på mange måter – og ironisk kan loven selv være det som setter selvstendigheten ut av spill.

- Krig og truende krig defineres av etterretningstjenesten – og informasjonen de bygger på er gradert, hemmelig og unntatt offentlig innsyn.

Det betyr i klartekst: Regjeringen kan når som helst si at de har hemmelig informasjon fra etterretningen som tilsier at rikets selvstendighet er i fare. Og da kan fullmaktene aktiveres umiddelbart. Med tvangsarbeid. Med tilsidesettelse av arbeidslivslover. Med rett til å regulere hvem som får skifte jobb, eller om du får slutte i den du har.

Dette er ikke paranoia. Dette er selve lovteksten.

HVA VAR GULAG OG HVORFOR ER DET RELEVANT?

Gulag var Sovjetunionens nettverk av tvangsarbeidsleirer, der millioner av mennesker ble tvunget til fysisk slit for staten — ikke bare som straff, men også for å bygge økonomi og knuse politisk motstand. Man kunne i praksis frata folk friheten med påstand om at de truet staten.

Derfor er parallellen alvorlig: Når regjeringen fra i morgen har hjemmel til å pålegge arbeidsplikt for å «beskytte rikets selvstendighet», basert på hemmelig etterretning, uten at Stortinget (folket) kan protestere, åpner det for at enhver kan miste retten til å velge arbeid fritt — formelt «midlertidig», men i praksis under tvang.

Dette er ikke paranoia: Det er loven — og den kan brukes straks den blir vedtatt.

Det betyr ikke at regjeringen VIL sende oss i gulag, men det betyr at fra i morgen KAN de. Og hvorfor i all verden VIL de KUNNE det?